mandag 25. mai 2015

Våre gode hjelpere Vol 1: Akutthjelp til småbarnsfamilier


Jeg har tidligere skrevet om det som har irritert vettet av meg her, nå ønsker jeg få frem det som er bra!

Først ut skriver jeg her om en flott ordning Bærum kommune har for sine innbyggere, nemlig Akutthjelp til småbarnsfamilier!

Kriser rammer alle


En krise, liten eller stor, rammer alle her i livet. Og spedbarns - eller småbarnstiden er intet unntak. Det kan være en operasjon som gjør en totalt låst fast i sofaen, noe som gjør bleieskift og annet stell umulig. Det kan være noen nærstående som dør, som gjør at en sitter og griner hele dagen og barnet ditt ser på deg med store øyne... Eller fødsels-depresjon eller annen depresjon... Det kan være så mangt. Da er det godt å kunne be om hjelp slik at hverdagen blir bedre for liten og stor. For det er jo ikke alltid at storfamilien kan være der for å stille opp, av mange forskjellige grunner. Da har kommunen vår noe så fantastisk som Akutthjelp til småbarnsfamilier.

Akutthjelp til småbarnsfamilier


Erik var tre måneder da utredningen for å finne ut hva som feilte han startet og det som skulle bli en lykkelig tid, ble heller temmelig trist og vondt.

Erik sover og smokker mens han tar en av sine utallige prøver av hjernen som de tok i starten av utredningen

I dette dramaet hadde vi også Tor, Erik sin storebror på fire år, som ble foret med Lego for at han skulle ha noe hyggelig å gjøre mens vi satt litt sånn i koma og lurte på hva som hadde falt ned i hodet på oss. Heldigvis, Tor gikk i barnehage og hadde det nokså normalt selv om vi var i en krise, og besteforeldre og tanter passet på og gjorde fritiden så god som mulig for han.


Kort tid etter at utredningen var igang, men vi var skrevet ut av sykehuset for denne gang, fikk jeg fra helsestasjonen tilbud om Akutthjelp til småbarnsfamilier.

Det var trist og rart at jeg, som egentlig bare skulle være hjemme i foreldrepermisjon og kose meg med mitt andre barn, skulle trenge hjelp for å klare hverdagen. Men det var helt opplagt, jeg maktet ikke være alene hjemme med den lille gutten min som jeg ikke visste om ville leve opp eller hva-som-ville-skje. Enten måtte mannen min være sykmeldt og hjemme med meg eller så måtte jeg få annen hjelp. Etter noen runder kom vi frem til at det kanskje ikke var helt ok at vi to, som begge syntes dette var tøft, skulle gå oppi hverandre dag ut og dag inn. Kanskje var det riktig å forsøke å skape en viss normalitet i tilværelsen hvor han jobbet og jeg var hjemme med hjelp.

Erik skrek mye de første seks månedene av livet sitt, men uansett hvor sliten jeg var; skulle virkelig noen komme hjem til meg og passe den lille syke gutten min?

Fysioterapeuten og en fra Akutthjelpen trener Erik på stuegulvet:)
Inn av døren kom den ene engelen etter den andre. Jeg hadde hjelp flere dager i uka og de var hos meg ca tre timer om dagen. Det var to damer som alternerte på å være sammen med Erik. De passet han så jeg fikk levert storebror i barnehagen på en hyggelig og rolig måte, uten en hikstende baby på armen. Jeg fikk handlet litt mat uten å måtte ha med meg den samme lille babyen i vogna. De matet han med flaske, bysset han, lekte med han. Tok han med på trilletur. Det var også så koselig å prate med kloke damer som hadde opplevd litt av hvert. De fortalte meg hvilken liten skjønning Erik var... Oppmuntret meg, trøstet meg og fikk meg på andre tanker.

Tilbake sitter jeg og tenker at disse damene, de reddet meg og oss som familie da vi var i en svært sårbar tid.


En veeeldig glad gutt som blir tullet med av en av damene:-)

 Tusen takk skal dere ha! Og tusen takk til en kommune som ser at forebygging er viktig.
Ikke legg ned tilbudet!

I flere måneder hadde jeg dette fantastiske tilbudet. Faktisk så lenge at jeg til slutt var fornøyd og våget å klare meg på egenhånd. Vi hadde nok da kommet over den verste kneika. Vi forstod at det var alvorlig med Erik, men det var ikke dødelig, og det var en lettelse.

Jeg hadde blitt vant til å åpne døra om morgenene med håret rett til værs i morgenkåpe og samtidig hadde mannen min fått gått på jobb hver dag, noe som var viktig for han, men også jeg så etterhvert at det var viktig for oss. Det skal jo faktisk gå rundt økonomisk, selv om man har fått et sykt barn.

Og det klarte vi på grunn av Akutthjelpen og kommunen vår!
Dette tilbudet skulle ha vært i hver eneste kommune i hele landet!





2 kommentarer:

Glastrikk sa...

Flott skrevet om et viktig tilbud😀 Ha en fin uke og en klem til unike Erik!

Beate Louise Lien sa...

Tusen takk, og klem tilbake:-)