søndag 28. juni 2015

Våre gode hjelpere Vol 2: Gartnerveien Spesialbarnehagen



Nøff, gikk forsiktig nærmere Brumm
"Brumm", hvisket han
"Ja, Nøff"
"Ingenting," sa Nøff og tok labben hans.
"Jeg ville bare være sikker på at du var her"

Å sende sitt utviklingshemmede barn i barnehagen...


Da Erik nærmet seg året, begynte barne-fysioterapeuten vi hadde hjemme hos oss og prate om at Erik burde begynne i barnehage, og at Bærum hadde en spesialbarnehage som hun anbefalte.
I Gartnerveien spesialbarnehage fikk jeg høre at de hadde spesialkompetanse på barn med ekstra behov. Det var to små enheter, og de hadde fysioterapeuter, spesialpedagoger og assistenter som alle jobbet tett sammen. Her var de alle dedikert for de helt unike ungene våre. Her ville det ikke være nødvendig å tilrettelegge barnehagen for Erik, den var allerede tilrettelagt for Erik og andre barn som trenger litt eller mye ekstra hjelp.

Det å i det hele tatt skulle sende Erik i en barnehage var litt skummelt. Erik kunne jo ikke rulle engang, ikke holde flaske selv, han var jo som et spedbarn... Hvordan skulle jeg kunne sende han fra meg?

Helsesøster, barne-fysioterapeut og legen påpekte alle at det beste for Erik var å starte opp i Gartnerveien barnehagen. Det å komme igang tidlig med "trening" ville gagne hans utvikling og vi ville alle ha godt av å komme i så normalt gjenge som mulig.

Jeg er glad jeg hørte på alle som ville oss vel, og lot han få begynne her, og så tidlig som når han var ett år.  Her følte vi oss alle som hjemme!

Gartnerveien spesialbarnehage og habilitering

"I de små ting frihet, de store ting enighet, i alle ting kjærlighet"
 (NKS`s verdier)


"HVOR lenge skal vi være venner, Brumm?" spurte Nasse.
"Enda lenger" svarte Brumm.


Dagen kom og vi møtte opp i barnehagen.  Nervøse og spente ble vi møtt av verdens snilleste assistent som bedyret at hun skulle ha hovedansvaret for Erik og at dette kom til å gå så bra! Vi fikk boka til Erik, hvor det hver dag står skrevet hvordan Erik har hatt det i barnehagen den dagen. Hva han har fått av mat og drikke, hva de forskjellige spesialistene har jobbet med og hva han ellers har gjort den dagen.

Barnehageboka til Erik. Hans første vinter i barnehgen:-)


I Gartnerveien barnehage er det to avdelinger: Ole Brumm og Nasse Nøff. På Ole Brumm kan barna gå,  hos Nasse Nøff har barna mindre egenaktivitet. Her blir det ikke delt inn etter alder.

Her er det en voksen per barn, til enhver tid. Alltid et fang, alltid noen øyne på seg. Alltid noen som tenker på riktige teknikker, på kos og glede og å gi utfordringer. Her har de en fast dagsrytme, slik at barna skal føle seg trygge og klare å begripe dagens gang. 

Til faste tider utover i uka har barna faste grupper:
  • Samlingsstund
  • Sansegruppe
  • Musikk og bevegelse
  • Sansemusikk
  • Fys-mus (musikk med fysioterapeut)
  • Basseng med fysioterapeut
  • Formingsgruppe
  • Posegruppe (sangstund hvor de trekker et konkret opp av en tøy-pose)
  • Dans
  • Massasjegruppe
  • Matlagingsgruppe

Erik får også venner i barnehagen. Du ser det når vi har en kompis fra barnehagen og foreldrene hans på besøk. Begge guttene lyser opp når de ser hverandre. På sine helt egne måter viser de at de kjenner hverandre og er glade for å se hverandre, Det varmer mammahjertet.

Er det ikke fantastisk! Det er ikke rart at når Erik går i en slik barnehage, så føler mor og far seg trygge. Og trygge foreldre gir overskudd til så mye mer:-) 

Foreldrene



Det å komme til Gartnerveien barnehage å møte andre foreldre i samme situasjon som oss, det har vært helt uvurderlig.

Det å ha et nettverk, treffe og få venner og bekjente som selv har følt på kroppen noe av det samme som oss, det gav meg en enorm trygghet i tilværelsen. Vi er ikke alene!

Fra å tro at det å få et utviklingshemmet barn bare er noe som skjer andre, så var vi plutselig en gjeng av "oss andre" som vi nå kan skravle med, le med, dele erfaringer med, drikke vin med, i det hele tatt;
vite at er der.

Her blomstrer ungene, de får oppmerksomhet, stimuli og ro - alt tilpasset dem. Vi foreldre kan senke skuldrene og vi kan gjøre det vi er ment for å gjøre, gå ut og jobbe og leve nokså normale familie-liv.

Her har vi også en arena hvor søsken kan møte andre barn som også har en søster eller bror som er annerledes. Det er ikke bare de som har en unik søster eller bror!

I Gartnerveien har vi et fantastisk fellesskap. Både med andre foreldre men også med de dedikerte og hjertevarme menneskene som arbeider her.

Jeg tenker nå at spesialbarnehager ikke bare er et godt tilbud, men faktisk en nødvendighet!


En Helt Spesiell Barnehage





Den helt unike barnehagen vår står litt ustøtt... Det er en liten barnehage og da blir den dyr i drift for kommunen.

Disse ungene vil alltid komme, det vil alltid være en mutasjon som er alvorlig, en fødselsskade som ikke kan rettes opp...

Det koster ekstra med spesialbarnehager, men det å ha sånne barnehager som passer på de mest unike ungene våre, det har en stor verdi for samfunnet vårt. Disse ungene tilfører samfunnet noe som ikke kommer fram i et kommune -budsjett. Disse barna beriker livene våre og samfunnet vårt på en grunnleggende måte. Det er lov å være annerledes.

"Et samfunn kan dømmes ut fra hvordan det behandler sine svakeste."

Jeg ønsker å verne om barnehagen vår. Den er viktig for oss. Alle i vår situasjon skulle ha fått det tilbudet vi har fått.

Kom gjerne med innspill! :-)




3 kommentarer:

Anonym sa...

Trenger man en diagnose for å få plass der eller holder det med en generell forsinket utvikling?

Heidi Qvale Sørensen sa...

Nei, man trenger ikke en diagnose. Ta kontakt så kan vi snakke sammen. Heidi Qvale Sørensen, styrer

Beate sa...

Ser du har fått svar fra styrer i barnehagen selv:) Nei, man trenger ikke en diagnose. Håper vi sees:)Verdens beste barnehage!