Oppstrøms / Nedstrøms



Foto: Gjermund Glesnes

"Det er mange år siden innbyggerne i Nedstrøms minnes å ha sett de første kroppene i elven. Noen gamle husker hvor spartansk redskapene og metodene var for å håndtere slike ting. Noen ganger, sies det, tok det timer å dra 10 mennesker opp av elven, og selv da overlevde kun noen få.

Selv om antall ofre i elven har økt kraftig i de senere år, har de gode folkene i Nedstrøms reagert beundringsverdig på utfordringen. Deres redningssystem mangler sidestykke; de fleste som oppdages i de virvlende vannmassene nås innen 20 minutter - mange innen 10. Daglig drukner bare et lite antall før hjelpen kommer - en stor forbedring fra hvordan det pleide å være.


Snakk med innbyggerne i Nedstrøms og de vil fortelle med stolthet om det nye sykehuset ved vannkanten, flåten med redningsbåter som er klare til tjeneste på et øyeblikks varsel, det omfattende helsesystemet som koordinerer alle mannskapene involvert, og det store antall veltrente og dedikerte svømmere klare til å satse livet for å redde ofrene fra de rasende strømningene. Klart det koster mye, men sier Nedstrømsene, hva annet kan anstendige mennesker gjøre enn å anskaffe det som er nødvendig når menneskeliv står på spill.

Åh, noen få mennesker i Nedstrøms har stilt spørsmålet nå og da, men de fleste viser liten interesse for hva som skjer i Oppstrøms. Det krever så mye å redde dem i elven at ingen har tid til å sjekke hvordan alle kroppene havnet der i første omgang. Det er sånn ting er, noen ganger."

Donald Ardell

Et barn blir reddet. Foto: Allessandra Tarantino (AP)

Da jeg leste denne fabelen var det i en kontekst av hvordan-få-det-bedre-med-seg-selv. Hvordan ta ansvar for seg selv, så en kan redusere stress istedenfor å måtte skrape seg av "veggen" etter å ha møtt den. Forebygge heller enn reparere.

Jeg glemte fabelen helt til makabre bilder med døde kropper i Middelhavet ble nyhetsbildet... Da kom jeg til å tenke på historien om menneskene som fløt i elven...og fortellingen ble plutselig veldig aktuell igjen, bare i et større perspektiv.

Nyhetsbildet har vært preget av måter å stoppe menneskesmuglerne... senke båtene før de legger over havet... Noe må gjøres, men lite blir gjort. Et sted leste jeg at: "fred i området, det er et for langt lerret å bleke"

 Jeg klarer allikevel ikke la være å tenke at, det får så være, det må da være mulig å ha to tanker i hodet på en gang; redde mennesker på havet, ta imot flyktninger, men også snakke om fred i Afrika og Midtøsten. Jeg savner nyhetsbildet om det sistnevnte.

Tenk så vakkert det hadde vært om lederne i alle land gikk sammen for å lage fred!

Veldig naivt, I know, så mens jeg venter på fred i verden velger jeg å forsøke å finne fred med meg selv i min verden og satser på sommerfugleffekten inntil videre...