Det er selvsagt litt sårt, det at vi trenger fri fra sønnen vår, men...
Storebror kan dra til besteforeldre, tanter og onkler eller til venner på overnatting eller helge-ferier for at jeg og pappa`n skal få med oss et selskap, en weekendtur eller rett og slett litt egentid. Det er viktig for oss foreldre, men jeg mener det også er sunt for gutten vår å være borte fra oss iblant. Oppleve at andre gjør ting annerledes enn hjemme, oppleve at andre også er glad i en; rett og slett åpne horisonten litt.
Jeg tror det er likedan for Erik. Han har også behov for avveksling fra oss. Han har ikke venner som kommer og ringer på døra, og som han kan overnatte hos. Familien stiller opp, men kan hende er det godt for han å være også hos andre enn bare familie?
Skulle gjerne vist til forskning, men får vel bare lene meg på et afrikansk ordtak: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.
Vi har en avlastningsfamilie som Erik er hos en helg hver fjerde uke og ferieavlastning ti døgn i året. Og det har vi hatt siden han var ca tre år gammel.
Dette er en utrolig viktig støtteordning jeg ikke kunne vært foruten. Den er viktig for oss, men jeg har nå kommet frem til at den er likeså viktig for Erik også. Og det at jeg har vridd dette til noe positivt for oss alle, gjør alt så mye lettere...
 |
| Erik ser ut til å ha det fint i huska i hagen til avlastningsfamilien sin! |
Men jeg er ikke tøffere enn å innrømme at det sitter en liten djevel på mamma-skulderen og hvisker: Jasså, sender du ungen din fra deg? Tenk om han gråter inni seg og vil hjem til mamman sin?
 |
| Ser ikke ut som denne gutten gråter... hos avlaster! |
Heldigvis, jeg har en mann som beroliger meg. Og så sitter det en bittebitte liten engel på den andre skulderen og sier beroligende (men litt morskt): Du er ingen god mor for noen av guttene dine hvis du tror du skal være Super-mamma og OFRE deg. Sorry, men du får ikke noe lønn i himmelen! Erik har det bra der han er. Sett deg ned og slapp av!
Og det er det jeg gjør, da.
Det er alltid, uten unntak sårt når Erik drar på avlastning. Men det er også alltid, uten unntak deilig når jeg og mannen min og storebroren kan være mer frie til å gjøre vanlige familieting sammen. Uten å ha med slanger, sprøyter og ekstra stol. Uten å tenke på å løfte og bære og gjøre ting som innebærer å bruke vogn til Erik.
 |
| Hytta og Bånseterkampen. |
Og Erik var på en liten båttur i år:-)
 |
| Erik på bølgane blå med avlastningsfamilien sin:-) |
Når det nærmer seg at avlastningshelgen er over, gleder jeg meg til å se gutten min igjen. Holde han og kose med han og oppleve reaksjonene hans på å være hjemme igjen. Jeg synes alltid at han har utviklet seg siden jeg så han sist, som om at han vokser på å være borte fra oss. Og det gjør han jo også på et vis, selv om det bare kan være for noen dager.
Eller så er det bare at jeg ser han med nye friske øyne. Med mer overskudd enn jeg hadde før jeg fikk dette pusterommet i hverdagen vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar