Lillebror Erik

Storebror Tor har en bok som heter "Den store boka om Bolla og Bill...hun er rar og han er snill".

En vakker og rørende barnebok på rim, av Gunilla Bergström.

Bolla er lillesøsteren til Bill. Bolla har en tilstand som ikke legene finner ut av. Frisk, men ikke helt normal..."slik som vi" 

I nesten tre år var også dette vår hverdag, helt til vi heldigvis fikk en forklaring på Erik sin manglende kognitive utvikling. En mutasjon på genet GRIN2B. 

Unger kommer i forskjellige varianter, og blir til forskjellige typer voksne.

 "De er her. 
 De hører til. 
  Det er det de vil. 
 Høre til." 

Om å kurere kreft med linfrø og smultringer, eller?

Det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke har skrevet om sykdom og mat. Eller sykdom og alternativ behandling. Litt rart egentlig, for det har opptatt meg ganske mye de siste årene og har vært noe jeg har måttet forholde meg til i stor grad. For man vil jo forsøke ALT som finnes på markedet, både når man får et sykt barn og når man blir syk selv!

Eller vil man egentlig det!?

Sommeravslutning i barnehagen til Erik

Noen sommeravslutninger er ikke som andre.
Erik sin siste sommeravslutning i Gartnerveien spesialbarnehage var en rørende og vemodig avslutning.
Til høsten er han førsteklassing på Haug spesialskole🙌
Vi er evig takknemlig for at det finnes ett slikt tilbud i Bærum kommune, for i fellesskolen har ikke Erik noenting å gjøre.

GartnerRock presenterer Lille Petter Edderkopp på utescenen😀
Bildet er tatt med tillatelse fra barnehagen.

Storebror skal over i femte klasse og traff sitt fadderbarn forrige mandag. Siden han hadde glemt igjen matpakka i gangen, kjørte jeg innom skolen og traff han og fadderbarnet i skolegården.
Så spennende jeg så at det var for det lille fadderbarnet denne dagen, og så stor plutselig min egen førstefødte var!

Morsdag i annerledesland

Erik er på avlastning. Det er søndag og morsdag.

Det er noe jeg har tenkt på en stund. Og det er følelsen for disse to guttene mine.
Jeg har født to gutter, to brødre; en snart ti år og en lillebror som snart er seks år.

Hvis jeg bare sier til noen at jeg har to gutter, føler jeg at jeg lyver. Jeg føler jeg raskt bør rette det opp ved å legge til at den yngste er alvorlig utviklingshemmet. Erik er så annerledes, ingenting er som det skulle være, det er ikke en aktiv tid, med en førskolegutt, som man kan bli forledet til å tro. Erik klarer ikke forflytte seg eller snakke.

Jeg har to gutter, men følelsen for de er ikke slik jeg inbiller meg at man føler om guttene sine, når man har to som er friske. Ikke slik jeg forestilte meg at følelesene mine for barna mine ville bli, da jeg gikk gravid med Erik.

Jeg har ett barn og så har jeg Erik.

Er det grusomt av meg å føle det slik?

Kjære oldemor Safira

I dag er det 1. Oktober og starten på rosa sløyfe-aksjonen 2016.
For nøyaktig ett år siden ble jeg lagt på operasjonsbenken for brystkreft.
Brystkreft var det du døde av kun 51 år gammel.

Safira Vågen med to av sine 8 barn

Kjære oldemor Safira, jeg har tenkt mye på deg i det siste. Jeg visste at det var en slektning av meg som døde av brystkreft. Jeg hadde bare ikke fått med meg at det var deg, min mors mormor.

Rosa sløyfe aksjonen 2016 er om arvelig brystkreft: slekten din er verdt å kjenne.

Stay Positive!

Jeg ser på meg selv som et positivt menneske.

Nå, etter at jeg har hatt brystkreft, har jeg opplevd noe som ikke er så positivt, for å si det sånn.

Jeg har fått det for meg at jeg MÅ VÆRE POSITIV, ellers går dette galt, jeg vil få kreft tilbake,
og det aller verste vil skje.


Unikitty i filmen "Lego Movies" er kanskje også litt redd for følelsene sine?


Hvordan kan jeg finne på å tenke sånn? At tanker er magiske? 
For det er jo ikke sant! Det vet jeg.

Når mamma`n blir syk

Den første oktober går startskuddet for Rosa Sløyfe aksjonen. Den første oktober legges jeg under kniven for å fjerne min egen brystkreft.

Det som skulle ha vært en ufarlig forkalkning i puppen, var ikke det allikavel. Det var kreft. Ikke var den liten og kulerund som jeg trodde kreft startet som, den var avlang og ikke så rent liten.

Kort fortalt: I februar var jeg til mammografi gjennom bedriftshelsetjenesten, og alt var bra. Etter en spontanabort i mai, kjente jeg "dette" i puppen og gikk til fastlegen som mente det var forkalkning, men sendte meg videre til ultralyd. Siden jeg forsøkte å få barn ble det ikke tatt mammografi igjen. På ultralyd så han ingenting patologisk, som det heter, men siden jeg kjente noe i puppen, skulle jeg komme tilbake "for sikkerhetsskyld" etter tre måneder. Så ble gjort, og da, da så han noe som gjorde at han tok grovnålet biopsi og hormonprøve av kulen.

Våre gode hjelpere Vol 3: Avlastningsfamilie

Avlastning eller avveksling?

Det er selvsagt litt sårt, det at vi trenger fri fra sønnen vår, men...

Storebror kan dra til besteforeldre, tanter og onkler eller til venner på overnatting eller helge-ferier for at jeg og pappa`n skal få med oss et selskap, en weekendtur eller rett og slett litt egentid. Det er viktig for oss foreldre, men jeg mener det også er sunt for gutten vår å være borte fra oss iblant. Oppleve at andre gjør ting annerledes enn hjemme, oppleve at andre også er glad i en; rett og slett åpne horisonten litt.

Jeg tror det er likedan for Erik. Han har også behov for avveksling fra oss. Han har ikke venner som kommer og ringer på døra, og som han kan overnatte hos. Familien stiller opp, men kan hende er det godt for han å være også hos andre enn bare familie?

Skulle gjerne vist til forskning, men får vel bare lene meg på et afrikansk ordtak: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.

Våre gode hjelpere Vol 1: Akutthjelp til småbarnsfamilier

Jeg har tidligere skrevet om det som har irritert vettet av meg her, nå ønsker jeg få frem det som er bra!

Først ut skriver jeg her om en flott ordning Bærum kommune har for sine innbyggere, nemlig Akutthjelp til småbarnsfamilier!

Kriser rammer alle

En krise, liten eller stor, rammer alle her i livet. Og spedbarns - eller småbarnstiden er intet unntak. Det kan være en operasjon som gjør en totalt låst fast i sofaen, noe som gjør bleieskift og annet stell umulig. Det kan være noen nærstående som dør, som gjør at en sitter og griner hele dagen og barnet ditt ser på deg med store øyne... Eller fødsels-depresjon eller annen depresjon... Det kan være så mangt. Da er det godt å kunne be om hjelp slik at hverdagen blir bedre for liten og stor. For det er jo ikke alltid at storfamilien kan være der for å stille opp, av mange forskjellige grunner. Da har kommunen vår noe så fantastisk som Akutthjelp til småbarnsfamilier.

Akutthjelp til småbarnsfamilier

Lille søte Erik

nam nam: fot...

Lille søte Erik. Vet du at du er du? Hva forstår du av verden rundt deg?

Du utvikler deg jo, ingen tvil om det, men alt er så innmari annerledes...

Du har begynt å strekke deg etter favorittranglen din, men det kommer ikke en lyd ut av munnen din...