Jeg ser på meg selv som et positivt menneske.
Nå, etter at jeg har hatt brystkreft, har jeg opplevd noe som ikke er så positivt, for å si det sånn.
Jeg har fått det for meg at jeg MÅ VÆRE POSITIV, ellers går dette galt, jeg vil få kreft tilbake,
og det aller verste vil skje.
Unikitty i filmen "Lego Movies" er kanskje også litt redd for følelsene sine?
Hvordan kan jeg finne på å tenke sånn? At tanker er magiske?
For det er jo ikke sant! Det vet jeg.