Om å kurere kreft med linfrø og smultringer, eller?

Det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke har skrevet om sykdom og mat. Eller sykdom og alternativ behandling. Litt rart egentlig, for det har opptatt meg ganske mye de siste årene og har vært noe jeg har måttet forholde meg til i stor grad. For man vil jo forsøke ALT som finnes på markedet, både når man får et sykt barn og når man blir syk selv!

Eller vil man egentlig det!?

Pandoras eske

Nå har det snart gått et år siden jeg fikk påvist brystkreft. Tenk. Jeg er ferdig behandlet og frisk....

Jeg har taklet behandlingene godt, rent fysisk, om ikke annet. Det var kjipe bivirkninger av de første cellegift-kurene; det var vondt å bli så kvalm, miste håret, øyevipper og øyebryn. Men det er tilbake alt sammen nå, bortsett fra at jeg har mindre energi, blitt langsynt litt sånn plutselig...
Men jeg er altså frisk igjen...

Å være "ferdig" med kreft er spesielt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på de fatale konsekvensene av en eventuell spredning eller et tilbakefall. Jeg har Bechterev. Det innebærer at jeg kjenner det i ryggen. Før plasserte jeg det på Bechterev, nå plasserer jeg det på SPREDNING!!! 

Stay Positive!

Jeg ser på meg selv som et positivt menneske.

Nå, etter at jeg har hatt brystkreft, har jeg opplevd noe som ikke er så positivt, for å si det sånn.

Jeg har fått det for meg at jeg MÅ VÆRE POSITIV, ellers går dette galt, jeg vil få kreft tilbake,
og det aller verste vil skje.


Unikitty i filmen "Lego Movies" er kanskje også litt redd for følelsene sine?


Hvordan kan jeg finne på å tenke sånn? At tanker er magiske? 
For det er jo ikke sant! Det vet jeg.